I oktober utkom¬†UNICEFs to√•rige rapport¬†om tilstanden til barn og unge over hele verden.¬†Barn og unges psykiske helse¬†som f√łlge av Covid-19 pandemien har f√•tt s√¶rlig fokus.¬†Konklusjonen er urovekkende: rapporten avdekker et alvorlig psykisk helseproblem blant barn og unge, selv f√łr pandemien.¬†
Et problem som har vært oversett og ignorert alt for lenge.
Tall fra 2019, f√łr pandemien, viser at¬†selvmord, globalt sett, er den femte hyppigste d√łds√•rsaken blant barn og unge i alderen 10-19 √•r. 46.000 hvert √•r, og m√łrketallene er sannsynligvis store. I √ėst-Europa, Sentral-Asia, Nord-Amerika og v√•r egen verdensdel,¬†Vest-Europa, var selvmord den¬†nest hyppigste d√łds√•rsaken¬†blant barn og unge.¬†
Selvmord er en tragisk konsekvens av psykiske helseproblemer blant barn og unge, men sier lite om omfanget av problemet. Og det er stort, og voksende. 
Psykiske lidelser, dvs. psykiske helseproblemer som har en diagnose, er vanskeligere √• oppdage enn fysiske lidelser.¬†N√•r et barn er forkj√łlet kan alle se - og forst√• - det. N√•r et barn er plaget psykisk kan det v√¶re vanskelig √• se - og enda mindre forst√•, hva det er eller skyldes -, selv om man ser at noe skurrer.
Psykiske lidelser blant barn og unge kan f√łre til utenforskap, til en mistet ungdomstid, og d√•rlige livsbetingelser i voksen alder.¬†Og det omfatter ikke kun barnet selv, men p√•virker omgivelsene. Hvem tar seg ikke n√¶r av √• se barna sine ha det vondt?
Ungdomspartiene til Arbeiderpartiet og Senterpartiet fikk gjennomslag i¬†Hurdalsplattformen¬†for¬†√łkt innsats for bedret psykisk helse blant unge. I Hurdalsdokumentet st√•r det under avsnittet om psykisk helse at "som f√łlge av pandemien trengs en s√¶rlig innsats for barn og unges psykiske helse". Det ble fremhevet av ungdomspartiene at styrking av helsetjenesten p√• skolene, med minst ett √•rsverk pr skole, er et av virkemidlene.¬†
Vel og bra, men er det godt nok?
UNICEFs rapport avdekker¬†at psykisk helse blant barn og unge har blitt ignorert og oversett siden lenge f√łr pandemien. N√•r Hurdalsplattformen bruker Covid-19 pandemien som begrunnelse for en s√¶rlig innsats, skraper man kun p√• overflaten.
Norsk pasientregister (NPR), som driftes av Helsedirektoratet, skriver i rapporten¬†Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2020¬†at "nesten 57.000 pasienter ble behandlet i psykisk helsevern for barn og unge i 2020", tilsvarende 5,1% av befolkningen under 18 √•r.¬†Tallene omfatter den offentlige spesialisthelsetjenesten, og ikke private avtalespesialister. Rapporten sammenfatter videre at p√• nasjonalt niv√• er 51,5% gutter, dvs. ganske jevnt fordelt p√• kj√łnn, totalt sett. Forskjellen mellom helseregionene var liten, og kj√łnnsfordelingen stabil over tid.
Endringen i antall fra 2019 var +0,6%, mens endringen fra 2018 til 2019, dvs. f√łr pandemien, var -0,5%.¬†Tilsynelatende har Covid-19 pandemien kun i begrenset grad p√•virket utviklingen.¬†Aldersgruppefordelingen har ogs√• ligget stabilt de senere √•rene, av de 57.000 barn og unge som ble henvist til psykisk helsevern i 2020 var ca 10% under 7 √•r, ca 36% 7-12 √•r, og ca 54% 13 √•r og eldre.
Kj√łnnsfordelingen endrer seg med alderen. Under 12 √•r er det en overvekt av gutter som henvises, i alderen 13 til 15 √•r en liten overvekt jenter, og over 16 √•r en klar overvekt av jenter. Noe av forklaringen er at en stor andel av guttene henvises til spesialisthelsetjenesten i ung alder med mistanke om ADHD. Andre diagnoser er autismespekterforstyrrelser, Tourettes syndrom, og atferdsforstyrrelser. Hovedvekten av jentene henvises i ungdomsskolealder, med mistanke om depresjon eller angstlidelse. Andre diagnoser er tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser.¬†
Tallene omfatter barn og unge som er registrert som pasienter i den offentlige spesialisthelsetjenesten.¬†Vi kan g√• ut fra at antall barn som sliter med psykiske lidelser i kortere eller lengre perioder i l√łpet av oppveksten er langt st√łrre.¬†
I UNICEFs delrapport for Europa er det opplyst estimater over antall barn og unge i alderen 10-19 år med "mental disorders" i de europeiske landene. Estimatet gjelder 2019 og er basert på en dyptgående studie om problematikken fra samme år. For Norge estimeres andelen til 18,2%, tilsvarende 116.000 barn og unge, jevnt fordelt på gutter og jenter. Når nesten 1 av 5 i aldersgruppen 10-19 år estimeres å ha - diagnostiserte - psykiske lidelser er det grunn til alarm. 
Et enda h√łyere tall kommer Norges st√łrste leverand√łr av helseinformasjon, NHI (Norsk Helseinformatikk), fram til. De skriver p√•¬†publikumsportalen¬†om psykiske lidelser blant barn og unge i Norge at

- en av tre 16-åringer en gang i livet har hatt symptomer som oppfyller kriteriene for psykiatriske diagnoser, de vanligste lidelsene er atferdsforstyrrelser, angst eller depresjon

- ca 8% har en psykisk lidelse på et gitt tidspunkt

  • 3-5% av barn i grunnskolealder antas √• ha ADHD Vi i BarnasNorge.no er opptatt av at barn og unge som har psykiske lidelser f√•r den diagnosen og behandlingen de trenger. Alltid. Ogs√• barn som har psykiske plager, dvs. skrittet f√łr diagnostiserte lidelser, som p√•virker hverdagen, har krav p√• √• bli h√łrt. Velfungerende helsestasjoner for de mindre barna, og en styrking av helsetjenesten p√• skolene, er viktige lavterskeltiltak for √• fange opp barn og unge f√łr de blir alvorlig syke. Supplert med et tilrettelagt behandlingsforl√łp i spesialisthelsetjenesten i kommunen for barn og unge som trenger faglig oppf√łlgning. I alle ledd m√• det forefinnes den n√łdvendige kompetansen og de n√łdvendige ressursene.¬†Dette er m√•lsetningen. Psykisk helse i Hurdalsplattformen, i relasjon til barn og unge, f√łlger etter uttrykket "som f√łlge av pandemien". En "s√¶rlig innsats" for √• nullstille effektene av pandemien stikker ikke dypt nok. Psykiske helseproblemer blant barn og unge stikker dypere, og er mer omfattende, enn konsekvensene av pandemier som kommer og g√•r.¬† Skal m√•lsetningen ovenfor n√•s krever det et helt annet, og mer vedvarende, fokus p√• psykisk helse blant m√•lgruppen, som omfatter utdannelse og kompetanse blant helsepersonell, tidlig inngripen, kapasitet, og et godt tilrettelagt samarbeide i alle ledd i behandlingsforl√łpet, fra helsestasjoner og skolehelsetjeneste, til de mest avanserte spesialhelsetjenestene.¬†Man skal heller ikke undervurdere informasjonsbehovet blant oss foreldre, s√• vi kan fange opp problemer i en tidlig fase, s√• vel blant v√•re egne barn, som i de milj√łene barna v√•re ferdes.¬†
Publisert 
11.11.2021
 i kategorien 
Nyheter

Flere artikler i kategorien 

Nyheter

Vis alle

Meld deg på nyhetsbrevet og bli tipset om morsomme aktiviteter for barn 1 gang i uken!

Vi spammer ikke. Les vår Personvernserklæring
Thank you! Your submission has been received!
Oops! Something went wrong while submitting the form.