Nyheter

5 minutter lesing

Mental helse hos barn - pandemien avdekket et stort isfjell

Publisert
10/7/2024

I oktober utkom **UNICEFs toårige rapport **om tilstanden til barn og unge over hele verden. Barn og unges psykiske helse som følge av Covid-19 pandemien har fått særlig fokus. Konklusjonen er urovekkende: rapporten avdekker et alvorlig psykisk helseproblem blant barn og unge, selv før pandemien. 
Et problem som har vært oversett og ignorert alt for lenge.
Tall fra 2019, før pandemien, viser at selvmord, globalt sett, er den femte hyppigste dødsårsaken blant barn og unge i alderen 10-19 år. 46.000 hvert år, og mørketallene er sannsynligvis store. I Øst-Europa, Sentral-Asia, Nord-Amerika og vår egen verdensdel, Vest-Europa, var selvmord den nest hyppigste dødsårsaken blant barn og unge. 
Selvmord er en tragisk konsekvens av psykiske helseproblemer blant barn og unge, men sier lite om omfanget av problemet. Og det er stort, og voksende. 
Psykiske lidelser, dvs. psykiske helseproblemer som har en diagnose, er vanskeligere å oppdage enn fysiske lidelser. Når et barn er forkjølet kan alle se - og forstå - det. Når et barn er plaget psykisk kan det være vanskelig å se - og enda mindre forstå, hva det er eller skyldes -, selv om man ser at noe skurrer.
Psykiske lidelser blant barn og unge kan føre til utenforskap, til en mistet ungdomstid, og dårlige livsbetingelser i voksen alder. Og det omfatter ikke kun barnet selv, men påvirker omgivelsene. Hvem tar seg ikke nær av å se barna sine ha det vondt?
Ungdomspartiene til Arbeiderpartiet og Senterpartiet fikk gjennomslag i Hurdalsplattformen for økt innsats for bedret psykisk helse blant unge. I Hurdalsdokumentet står det under avsnittet om psykisk helse at "som følge av pandemien trengs en særlig innsats for barn og unges psykiske helse". Det ble fremhevet av ungdomspartiene at styrking av helsetjenesten på skolene, med minst ett årsverk pr skole, er et av virkemidlene. 
Vel og bra, men er det godt nok?
UNICEFs rapport avdekker at psykisk helse blant barn og unge har blitt ignorert og oversett siden lenge før pandemien. Når Hurdalsplattformen bruker Covid-19 pandemien som begrunnelse for en særlig innsats, skraper man kun på overflaten.
Norsk pasientregister (NPR), som driftes av Helsedirektoratet, skriver i rapporten Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2020 at "nesten 57.000 pasienter ble behandlet i psykisk helsevern for barn og unge i 2020", tilsvarende 5,1% av befolkningen under 18 år. Tallene omfatter den offentlige spesialisthelsetjenesten, og ikke private avtalespesialister. Rapporten sammenfatter videre at på nasjonalt nivå er 51,5% gutter, dvs. ganske jevnt fordelt på kjønn, totalt sett. Forskjellen mellom helseregionene var liten, og kjønnsfordelingen stabil over tid.
Endringen i antall fra 2019 var +0,6%, mens endringen fra 2018 til 2019, dvs. før pandemien, var -0,5%. Tilsynelatende har Covid-19 pandemien kun i begrenset grad påvirket utviklingen. Aldersgruppefordelingen har også ligget stabilt de senere årene, av de 57.000 barn og unge som ble henvist til psykisk helsevern i 2020 var ca 10% under 7 år, ca 36% 7-12 år, og ca 54% 13 år og eldre.
Kjønnsfordelingen endrer seg med alderen. Under 12 år er det en overvekt av gutter som henvises, i alderen 13 til 15 år en liten overvekt jenter, og over 16 år en klar overvekt av jenter. Noe av forklaringen er at en stor andel av guttene henvises til spesialisthelsetjenesten i ung alder med mistanke om ADHD. Andre diagnoser er autismespekterforstyrrelser, Tourettes syndrom, og atferdsforstyrrelser. Hovedvekten av jentene henvises i ungdomsskolealder, med mistanke om depresjon eller angstlidelse. Andre diagnoser er tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser. 
Tallene omfatter barn og unge som er registrert som pasienter i den offentlige spesialisthelsetjenesten. **Vi kan gå ut fra at antall barn som sliter med psykiske lidelser i kortere eller lengre perioder i løpet av oppveksten er langt større. **
I UNICEFs delrapport for Europa er det opplyst estimater over antall barn og unge i alderen 10-19 år med "mental disorders" i de europeiske landene. Estimatet gjelder 2019 og er basert på en dyptgående studie om problematikken fra samme år. **For Norge estimeres andelen til 18,2%, tilsvarende 116.000 barn og unge, jevnt fordelt på gutter og jenter. Når nesten 1 av 5 i aldersgruppen 10-19 år estimeres å ha - diagnostiserte - psykiske lidelser er det grunn til alarm. **
Et enda høyere tall kommer Norges største leverandør av helseinformasjon, NHI (Norsk Helseinformatikk), fram til. De skriver på publikumsportalen om psykiske lidelser blant barn og unge i Norge at

  • en av tre 16-åringer en gang i livet har hatt symptomer som oppfyller kriteriene for psykiatriske diagnoser, de vanligste lidelsene er atferdsforstyrrelser, angst eller depresjon
  • ca 8% har en psykisk lidelse på et gitt tidspunkt
  • 3-5% av barn i grunnskolealder antas å ha ADHD
    Vi i BarnasNorge.no er opptatt av at barn og unge som har psykiske lidelser får den diagnosen og behandlingen de trenger. Alltid. Også barn som har psykiske plager, dvs. skrittet før diagnostiserte lidelser, som påvirker hverdagen, har krav på å bli hørt.
    Velfungerende helsestasjoner for de mindre barna, og en styrking av helsetjenesten på skolene, er viktige lavterskeltiltak for å fange opp barn og unge før de blir alvorlig syke. Supplert med et tilrettelagt behandlingsforløp i spesialisthelsetjenesten i kommunen for barn og unge som trenger faglig oppfølgning. I alle ledd må det forefinnes den nødvendige kompetansen og de nødvendige ressursene. Dette er målsetningen.
    Psykisk helse i Hurdalsplattformen, i relasjon til barn og unge, følger etter uttrykket "som følge av pandemien". En "særlig innsats" for å nullstille effektene av pandemien stikker ikke dypt nok. Psykiske helseproblemer blant barn og unge stikker dypere, og er mer omfattende, enn konsekvensene av pandemier som kommer og går. 
    Skal målsetningen ovenfor nås krever det et helt annet, og mer vedvarende, fokus på psykisk helse blant målgruppen, som omfatter utdannelse og kompetanse blant helsepersonell, tidlig inngripen, kapasitet, og et godt tilrettelagt samarbeide i alle ledd i behandlingsforløpet, fra helsestasjoner og skolehelsetjeneste, til de mest avanserte spesialhelsetjenestene. Man skal heller ikke undervurdere informasjonsbehovet blant oss foreldre, så vi kan fange opp problemer i en tidlig fase, så vel blant våre egne barn, som i de miljøene barna våre ferdes.