3 minutter lesing

Luciadagen - lys i mørket!

Publisert
17/5/2024

Korona-pandemien skiller ikke mellom religiøse høytider og sosial utagering, den legger en demper på alle festligheter. Årest Luciafeiring i barnehager og barneskoler blir annerledes, nedskalert eller helt avlyst. Samlingspunktet blir lussekattene, som smaker like kjedelig som de er dekorative, år etter år, pandemi eller ikke pandemi. 

Hvem var Lucia?

Den hellige Lucia av Siracusa minnes den 13. desember hvert år med en lysfest, i så vel den katolske kirken i Vest-Europa, som i den kristne ortodokse kirken i Øst-Europa. Navnet Lucia er avledet av det latinske «lucius», lysende. Etter sigende fordi hun døde med en brennende lampe i hånden, etter å ha fått stukket ut øynene. Det var i 304, på Sicilia. Ut fra et kristent ståsted døde hun som martyr, hun er erklært helgen av den katolske kirken, og er også de blindes beskytter. 

Hvorfor den 13. september?

Skjedde drapet den 13. desember? Ingen vet, men datoen for en lysfest passet bra, siden det var den korteste dagen på året i henhold til den julianske kalenderen. Det skadet heller ikke at Lucia-feiringen kapret lysfesten fra lange hedenske tradisjoner samme dag.
I år 1700 ble den gregorianske kalenderen innført i flere land, herunder Norge. Vintersolverv, dvs. årets korteste dag, ble nå 22. desember, men for alle praktiske formål ble natten til den 13. desember fastholdt for feiringen i primært i katolske områder i Europa. Det protestantiske Sverige tok til seg den katolske Lucia-feiringen på slutten av 1800-tallet, i en sådan grad at det smittet over til de øvrige nordiske landene på 1950-tallet. 

Hvorfor levende lys?

Natten før årets korteste dag var underjordiske vesener, og andre man nødig ville møte, ute på rov. Historien om unge piker som forsvant var mange, så det gjaldt å holde seg innendørs og skalke dører og vinduer. I Norge og Sverige var det ekstra ille, for der kunne vetten Lussi komme med sitt trollfølge, derav navnet Lussinatten. De var ute for å kontrollere juleforberedelsene, at alle var i rute. Huttetu for dem som ikke var. Hun kunne hevne seg og skade det og den som var i nærheten. For å verne seg kunne blant annet levende lys gi beskyttelse.
Det var derfor ikke vanskelig å tilpasse hedensk overtro til religiøse skikker etter hvert som religionen spredte seg til selv de fjerneste avkroker av Europa. Lyset var fellesnevneren. Og ingen kunne vite hva hver og en som deltok i feiringen innerst inne trodde mest på ….

Lussekattene - djevel og Kristus i forening

Og lussekattene? Sagnet stammer fra Tyskland, om djevelen som forkledd som en katt ga de slemme barna juling, mens en kristusskikkelse, forkledt som barn, ga alle de snille barna boller (ikke veldig pedagogisk etter dagens normer….). Med opphav i eldre svensk språkbruk betyr lussekatt «djevelkatt». Lys holdt djevelen, vetter og andre utysker unna, som nevnt ovenfor, og for å illustrere det ble bollene man laget farget gule, helst med «lysende» gult safrankrydder, alternativt med gurkemeie. Husk formålet med baksten når dere står med kjevlen der hjemme!

Hvorfor hvite drakter og krans på hodet?

Det stammer fra Tyskland i nyere tid. Det oppstod tradisjon for å kle opp enn jente med hvite klær og lys i håret som Kristusbarnet («Christkindlein») før jul. Og hvorfor da ikke integrere denne tradisjonen i den veletablerte Lucia-feiringen?

Luciasangen - napolitansk folkevise

Og hva så med Luciasangen? Den er en tradisjonell napolitansk folkevise, som i 1849 ble publisert med noter. Sverige tok melodien til seg og lagde likeså godt tre forskjellige Lucia tekster til den, uten forbindelse til den italienske originalteksten. En av disse variantene, i norsk oversettelse, er den vi synger.
Slik er Lucia-feiringen i Norge, og i mange andre land, blitt et Kinderegg av tro og overtro, uten en tydelig religiøs markering. I barnehagen og barneskolen er det en hyggedag som alle kan delta i. Bare ikke helt på samme måte i år som i tidligere år...