Barnehageutvalget ble nedsatt i starten av året for å utrede finansiering av private barnehager. Rapporten ble overlevert til Kunnskapsdepartementet i juni. Flertallet i utvalget konkluderte med at 
- l√łnnsomheten for noen barnehager er for h√ły (=superprofitt), og at "dette .. ikke [er] √łkonomisk b√¶rekraftig og svekker legitimiteten for at private kan bidra inn i sektoren"
- kommunene skal ha st√łrre frihet til √• styre sektoren enn i dag, som √• "utforme egne lokale regler for finansiering av barnehager"

I pressemeddelelsen fra Kunnskapsdepartementet i forbindelse med overrekkelsen av rapporten er oppf√łrt noen relevante fakta:
- ultimo 2020 gikk ca 272.000 barn i barnehage, ca 50% i privat barnehage
- i 2018 utgjorde det samlede offentlige tilskuddet til private barnehager 22 milliarder kroner, i forhold til en foreldrebetaling på 4 milliarder kroner
- i 2018 hadde 40% av de private barnehagene en driftsmargin p√• 6% eller mer, mens det for 40% av barnehagene var p√• under 2%. Velferdstjenesteutvalget mener driftsmarginen b√łr ligge p√• 3-5% for private barnehager

Partiet R√łdts leder Bj√łrnar Moxnes skrev 21. juni i R√łdt-bloggen under overskriften "Vil du bli barnehagemilliard√¶r?" at barnehageutvalgets rapport "kan bli starten p√• slutten for barnehageprofit√łrene". Artikkelen ble ogs√• publisert i Dagbladet. I VG den 1. desember i √•r refereres SVs barnehagetalsperson, Freddy Andre √ėvstegaard, for √• si at "dette er slutten for velferdsprofit√łrer og kommersielle barnehagebaroner".¬†

I den nettoppp avtalte budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV er ett av punktene √• nedsette et utvalg innen mars 2022 som skal utrede hvordan kommersiell drift kan fases ut i ulike skattefinansierte velferdstjenester. M√•lsetningen er √• utrede modeller for nullprofittl√łsninger for hver av sektorene. Barnehagesektoren er en av dem.¬†

Hva er problemet med private barnehager?

Andelen private barnehager i Norge er n√¶rmere 50%. Det betyr at "private barnehageeiere i Norge [er] i ferd med √• oppn√• en st√łrrelse der de kan utgj√łre en vetomakt mot politiske endringer."¬†Det er en av konklusjonene i forskningsrapporten "Private Early Childhood Education and Care (ECEC) in the Nordic Countries", utarbeidet p√• oppdrag fra Utdanningsforbundet, og offentliggjort ultimo november.

Andelen private barnehager i Norge er s√• stor p√• grunn av barnehageforliket fra 2003, initiert av SV, og stemt gjennom p√• Stortinget med hjelp av de n√•v√¶rende regjeringspartiene Ap og Sp, og FrP. Norge er derfor veldig ulikt barnehagestrukturen i de √łvrige nordiske landene, som har ca 80% offentlige og 20% private barnehager. De private er hovedsakelig sm√• enkeltst√•ende barnehager.¬†

Norge er et vidstrakt og mangeartet land, og kommunene b√łr selv kunne vurdere om en privat eller offentlig barnehage best l√łser kravet til barnehagedekning. Det var ogs√• konklusjonen i Velferdstjenestutvalgets rapport, som ble avlevert til N√¶ringsdepartementet ultimo 2020. Rapporten foresl√•r √• oppheve nasjonale regler for finansiering av private barnehager, og la kommunene selv bestemme. Det er for s√• vidt i overensstemmelse med regjeringens Hurdalsplattform.

Oslo kommune ligger i forkant av s√•vel nullprofittl√łsning som Hurdalsplattformen. I 2016 underskrev det r√łdgr√łnne byr√•det i Oslo en avtale med st√łttepartiet R√łdt, som fastlegger¬†at kun kommunen selv, og ideelle private akt√łrer, skal f√• tilskudd til drift av nye barnehager i Oslo. Siden 2017 har Oslo kommune brukt 596 millioner kroner p√• √• kj√łpe tilbake 10 private barnehager. Samtidig er flere kommunale barnehager stengt. Vel anvendte penger? Det kommer nok an p√• √łynene som ser!

Der kjeden hopper av, etter v√•r mening, er SV og R√łdts krav om nullprofitt, som i praksis kun gir rom for idealistiske private barnehager. Det er vanskelig √• forst√• hvorfor private barnehager ikke, som andre virksomheter, skal kunne ha en driftsmargin p√• 3-5%, som Velferdstjenestutvalget foresl√•r. For √• forhindre misbruk, eller "utnyttelse", av offentlige tilskudd, kunne lovverket spesifiseres ytterligere med hensyn til organisasjonsform, leieavtaler mm.¬†

En nullprofitl√łsning kan bety at s√•vel enkeltbarnehager som barnehagekonserner velger √• legge ned driften, og at kommunene f√•r en utfordring med √• sikre full barnehagedekning. Resultatet kan bli at flere kommuner i stedet velger √• subisidiere driften av de private barnehagene, fordi de ikke har r√•d til, eller √łnsker, √• overta dem, eller etablere egen kommunal barnehage.¬†I motsetning til den forutsigeligheten som konklusjonen fra Velferdstjenesteutvalget er ment √• skape, skaper en nullprofitl√łsning uforudsigelighet. √ėnsker driverne av den private barnehagen √• drive enda et √•r? Blir det gjennomslag i kommunen for √• subisidere driften ett √•r til?

Forskjellen p√• et nullprofittkrav og en begrenset driftsmargin kan kun forklares med ideologi. Vi har liten tro p√• at ideologi er tilstrekkelig for √• sikre et kvalitativt likeverdig tilbud til barn, ansatte og foreldre over hele landet. Ikke minst n√•r ideologiens hovedfokus er √• stoppe "barnehagemilliard√¶rene", "barnehageprofit√łrene", "velferdsprofit√łrer" og "barnehagebaroner". Norge er et langstrakt og diversifisert land, og for mange kommuner kan en utfasing av private barnehager bli kostbar. Det viser tallene fra Oslo kommune.¬†

Publisert 
7.12.2021
 i kategorien 
Nyheter

Flere artikler i kategorien 

Nyheter

Vis alle

Meld deg på nyhetsbrevet og bli tipset om morsomme aktiviteter for barn 1 gang i uken!

Vi spammer ikke. Les vår Personvernserklæring
Thank you! Your submission has been received!
Oops! Something went wrong while submitting the form.