6 minutter lesing

Barnas mediebruk post-korona

Publisert
21/3/2024

To rapporter fra februar i år, «Barn og medier 2020» fra Medietilsynet, og «Skjermet barndom» fra stiftelsen Barnevakten, bekrefter det vi vet, og det vi burde vite, om barnas digitale liv. De viser også at det er på tide vi foreldre skifter fokus: fra å se på barnas digitale liv ut fra en klassisk oppdragelse («vi skal beskytte deg»), også på det digitale området, til å gi barna en digital oppdragelse hvor vi dytter barna fremover og lenger inn i den digitale verden («vi skal hjelpe og støtte deg»). Grensettingen noen av oss foreldre har holdt på med i mange år er, for det meste, nytteløs.
Den digitale oppdragelsen bør stille spørsmål som: hva er godt og dårlig ved det innholdet barna bruker tid på; hvordan kan barna bruke nettet til å utvikle kunnskap; utvikle sosial, kulturell og praktisk kompetanse; og lære å begå seg på diverse digitale plattformer?
Tanken bak har for mange av oss vært at desto strengere grenser vi setter, desto flere filtre vi setter, og desto mindre tid barna bruker på nettet og sosiale medier, desto mindre er risikoen for at barna opplever overgrep, skadelig innhold, mobbing og ørkesløs tidsbruk på det vi foreldre synes er formålsløst innhold eller spill. Vi vil gjerne ha kontroll, men føler at vi allikevel ikke har det. Og har det heller ikke. Barna ser det de vil, når de vil, så lenge de vil:

  • i aldersgruppen 9-10 år har (gutter/jenter) 85/88% egen mobil. Fra 11-18 år er det så godt som alle
  • blant 9-åringene er 51% på ett eller flere sosiale medier, for 10-åringene er det 65%, 11-åringene 85%, 12 åringene 91%, og for 13-18 åringen nesten 100%
  • i løpet av siste året hadde 17-37% i aldersgruppen 13-18 år på nettet sett måter å skade seg selv fysisk på, 40-54% av jentene hadde sett måter å være svært tynn på, og 26-59% - med overvekt av jenter - skremmende eller voldelige bilder, for eksempel av mennesker som skader andre mennesker eller dyr
  • blant barn 9-11 år er det 40% av guttene, 11% av jentene, som har spilt spill med 18 års aldersgrense, for 12-14 år henholdsvis 72 og 32%
  • gutter og jenter 9-12 år har respekt for kjøp av noe i spill som koster penger, 91-98% av barna i gruppen spurte foreldrene før de kjøpte noe siste gang, mens andelen falt til 68/79%, høyest for jentene, i gruppen 13-14 år, 50/56% for 15-16 åringene, og 12/18% for 17-18 åringene
    Vi tenker kanskje at skolen, den har en annen mulighet for å kontrollere nettbruken til barna. En naturlig tanke, men langt fra realitetene, for lærerne i grunnskolen gir uttrykk for samme utfordringer med hensyn til barnas digitale hverdag som foreldrene. Det er en kombinasjon av ikke å vite nok, og begrenset tillit til at foreldrene ikke vet nok heller. Dermed er det barna som «ruler», også i skolen. Foreldre og lærere i grunnskolen har mange sammenfallende holdninger når det gjelder synet på barnas digitale hverdag. Begge grupper gir samtidig uttrykk for en viss avmaktsfølelse når det gjelder innsikt, eller kontroll med den. Det er nok årsaken til at 77% av lærerne, og 70% av foresatte på 10. trinn (de har opplevd barna gjennom alle trinn), er helt eller delvis enige i at grunnskolen burde være mobilfri sone! En enkel, men urealistisk måte å løse utfordringene på. Det er som å stikke fingeren i hullet på en demning som er i ferd med å briste.
    Så langt rapportene.
    Stengte skoler og begrenset sosialt samvær på grunn av korona-tiltakene har fått barn og ungdoms digitale mediebruk til å eksplodere. Den umulige grensesettingen er blitt enda mer umulig. «If you can’t fight them, joint them» - vi foreldre må endre fokus fra «vi skal beskytte deg» til «vi skal hjelpe og støtte deg». Det er nettopp dette de nye læreplanene for grunnskolen legger opp til fra skolestart høsten 2020. Læreplanene, som er en del av «Fagfornyelsen 2020», fremhever nettvett og digital dømmekraft som vesentlig digital kompetanse. Ikke bare for skolen, men også for hjemmet.
    De nye læreplanene, som er utviklet gjennom flere år, blant annet på bakgrunn av innspill fra tusenvis av lærere, skal tilpasse læringen bedre til et samfunn i utvikling, øke muligheten for dybdelæring i prioriterte fag ved å redusere antallet fag, og gjøre utdannelsene mere helhetlige. Og gi barna digital kompetanse, dvs. «ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Det er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte.» (Wikipedia). Fokus er ikke lenger på hvordan man bruker de digitale mediene, men hva man kan bruke de digitale mediene til.
    Læreplanene legger opp til at hjem og skole tenker i de samme banene med hensyn til barnas digitale utvikling. For en befrielse! I stedet for å vokte aldersgrenser, skjermtid, mm., bør vi hjemme, og lærerne i grunnskolen, være konstruktive sammen med barna: søke kunnskap på nettet, finne metoder å bruke den på tvers av fag, og til hjelp i barnas hverdag, utfordre barnas kreative evner til å finne digitale løsninger, utforske underholdning, nyheter, sosiale nettverk mm. Barna kan og vet mye, men i samarbeid med skolen kan vi foreldre på et tidlig tidspunkt introdusere barna til en langt bredere og mer nyttig, og forhåpentligvis minst like spennende, digital verden, enn den de deler med vennene. I stedet for den løftede pekefinger, så en hjelpende hånd. Begrepet digital oppdragelse er diffust, men med den betydningen digitale medier har, og fortsatt vil ha fremover, og i økende grad, så er en felles innsats fra hjem og skole for å nå målet, et godt fundament for at barna er godt forberedt på, og oppdratt til, en plass i fremtidens enda mer digitaliserte samfunn.
    «Fagfornyelsen 2020»:
    Fra skolestart høsten 2020 tas de nye læreplanene i bruk i grunnskolens 1.-9. trinn, og 1. trinn i videregående opplæring (Vg1). I 2021 og 2022 følger 10. trinn og Vg2 og Vg3 etter. Les mer om læreplanene her
    Som et kuriosum: rammeverket for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) er veldig omfattende. PfDK ordlisten inneholder blant annet uttrykkene: digital arena, digital dannelse, digital dømmekraft, digitale ferdigheter, digital identitet, digitale læremidler, digitale læringsressurser, digital kompetanse, digitale medier, digitale omgivelser, digitale ressurser, digitale skiller, digital teknologi, digital utvikling og digitalisering. Les mer om PfDK her
    Rapporter:
    «Barn og medier 2020»: Medietilsynet ga i februar i år ut den første av i alt syv delrapporter om barn og medier, som til høsten sammenfattes i en samlerapport, «Barn og medier 2020». Rappoertene bygger på svar fra 3.400 9-18 åringer fra 51 skoler i alle landets fylker, innhentet i perioden desember 2019 - januar 2020. Den første delrapporten har overskriften «Om sosiale medier og skadelig innhold på nett», de to neste delrapportene, som er offentliggjort, har overskriftene «Om falske nyheter» og «Gaming og pengebruk i dataspill». De fire neste delrapportene som offentliggjøres innen høsten er «Deling av nakenbilder og seksualisert innhold», «Medie- og nyhetsvaner», «Personvern», og «Eksponering for reklame og markedsføring».
    Det anbefales å åpne filene og bla gjennom rapportene, gir stor innsikt i barnas adferd på nettet:
    Delrapport 1: «Om sosiale medier og skadelig innhold på nett»
    Delrapport 2: «Om falske nyheter»
    Delrapport 3: «Gaming og pengebruk i dataspill»
    «Skjermet barndom»: rapport, fra stiftelsen Barnevakten, utgitt i februar i år, fokuserer på barns skjermbruk. Rapportene bygger på svar fra ca. 10.500 foreldre med barn i grunnskolen, og 658 grunnskolelærere, innhentet i perioden september - november 2019
    Åpne filen og bla gjennom rapporten, her er det god mulighet for enkelt å avstemme egne holdninger med andre foreldre, og også få et innblikk i det lærerne ser som utfordringer i en digital hverdag. Se rapporten