"Et bærende prinsipp i Barnerettighetene er at alle barn har lik rett til å vokse opp i trygge omgivelser der barnet kan utvikle seg til sitt fulle potensial.". Slik innledes UNICEF Norges årlige kommuneanalyse. Analysen belyser hvilke økonomiske, såvel som tjenesteytende prioriteringer, hver enkelt kommune gjør for barna. Alle personer under 18 år regnes som barn.
Siden 2014 har analysen avdekket et betydelig skille mellom kommunene. Kommuneanalysen 2020 (tall for 2019) er ikke noe unntak, den avdekker mørke tall og store forskjeller i barnas oppvekstvilkår i Norge. Det strider mot Barnerettighetene, som sier at "alle barn skal sikres likeverdige oppvekstsvilkår". Konklusjonene er basert på en budsjettanalyse, som viser hvor mange penger kommunen bruker på barna, og en sektoranalyse av tjenestetilbudet i barnehager, grunnskole, barnevern, helsetjeneste, og kulturtilbudet til barn og unge.
Sitater fra UNICEFs "Kommuneanalysen 2020", side 9-10:
Grunnskole
- Det er 56 kommuner som har en andel lærere med pedagogisk utdannelse under 70 prosent
- Det er 6 kommuner som har en andel lærere med pedagogisk utdannelse på over 90 prosent
- Oslo kommune har en andel lærere med pedagogisk utdannelse på 61,5 prosent
- Bergen, Trondheim, Stavanger har en andel lærere med pedagogisk utdannelse på henholdsvis 79,90, 78,57 og 78,13
Barnehage
- Hele 20 kommuner har i gjennomsnitt ansatte med pedagogisk utdanning i barnehagesektoren på under 30 prosent.
- 10 kommuner har barnehagedekning på under 80 prosent.
- Kommunen som bruker mest penger på barn i alderen 1-5 år, bruker i gjennomsnitt 418 000 kroner per barn. Dette er 3,18 ganger mer enn kommunen som bruker minst penger på barn i samme alder.
Helsetjeneste
I Norge skal helsetjenesten komme på hjemmebesøk til alle nyfødt barn innen to uker etter hjemkomst. Dette for å følge opp foreldre og barn som trenger særlig veiledning og for å ivareta barns rett til best mulig helsehjelp.
- I 20 av landets kommuner får under 60 prosent av nyfødte hjemmebesøk innen to uker
- I Oslo kommune får 76,77 prosent av nyfødte barn hjemmebesøk innen to uker
- I Bergen, Trondheim, Stavanger får nyfødte barn hjemmebesøk innen to uker på henholdsvis 96,57, 92,77, 83,80 prosent
- Som en av tre Mjøsbyer, får nyfødte barn i Hamar kommune hjemmebesøk innen to uker i 44,17 prosent av tilfellene. I Lillehammer og Gjøvik ser vi betydelig høyere prosentandel med henholdsvis 98,10 prosent og 100,93 prosent (>100% skyldes flere hjemmebesøk, elelr besøk utenfor kommunen)
Barnevern
Barnevernet er en nødvendig instans som skal undersøke og følge opp bekymringsmeldinger innen tre måneder. Det er det kommunale barnevernet som har ansvaret for å sikre hjelp til det enkelte barnet.
- De siste tre årene ser vi at kun seks kommuner har overholdt tre-måneders fristen i 100 prosent sakene, Fyresdal (Telemark), Fusa (Hordaland), Gulen (Sogn og Fjordane), Grane og Nesa (Nordland) og Skånland (Troms).
- Fire av landets kommuner har overholdt fristen i under 50% av tilfellene. Disse er Rana og Hamarøy i Nordland, Vindafjord i Rogaland og Etne i Hordaland
Kulturtilbud
- Det er de små og mellomstore kommunene som scorer høyt på kulturtilbud
- Kommunene Oslo og Bergen scorer tilnærmet likt med 0,12 og 0,13 for antall elevplasser i kommunens kulturskole per barn i alderen 6 – 15 år
- Kommunene Trondheim og Stavanger scorer tilnærmet likt med 0,21 og 0,22 for antall elevplasser i kommunenes kulturskole per barn i alderen 6 – 15 år
- De fire store kommunene scorer i snitt 0,17 for antall elevplasser i kommunens kulturskole per barn i alderen 6 – 15 år
UNICEF skriver i rapporten at "Av de ti kommunene som scorer lavest i årets Kommuneanalyse, finner vi både små, middels og store (minst 20 000 innbyggere) kommuner. Ingen av disse ligger nord for Møre og Romsdal."
Oslo står i en særstilling siden det er en kommune og et fylke, og Norges mest folkerike område. UNICEFs Bydelsanalysen 2020 for Oslo er en delrapport av kommuenanalysen, og viser store forskjeller mellom bydelene på områdene barnehage, barnevern, helsetjeneste og kulturtilbud. St. Hanshaugen rangerer høyest på barnehage, Grorud på barnevern, Grünerløkka på helsetjeneste, og Gamle Oslo på kulturtilbud.
Kvaliteten av undervisningen, ikke bare i grunnskolen, men også den pedagogiske tilnærmingen i barnehagen, avhenger ikke kun av pedagogisk utdannelse, men i høy grad av tilretteleggingen av hverdagen fra kommunens side, herunder tilstrekkelig bemanning, og midler til tidlig oppfølgning av utenforskap. Når det gjelder andelen lærere med pedagogisk utdannelse i grunnskolen, har Oslo behov for et stort løft sammenlignet med storbyer som Bergen, Trondheim og Stavanger. Det er også en utfordring at bydelene i Oslo rangerer svært forskjellig når det gjelder allokerte ressurser til de fire sektorene som UNICEF har sammenlignet. **Byrådet i Oslo har fortsatt en lang vei å gå. **
Alle barn skal sikres likverdige oppvekstvilkår, men UNICEFs kommuneanalyse viser år etter år at det ikke er tilfellet. Det perfekte oppnås sjelden, men grove ulikheter må politikerne, såvel nasjonalt, som regionalt, ta ansvar for, og følge opp på. "Ingen barn, og ingen foreldre, skal måtte godta at det er store forskjeller i tjenestetilbudene i kommunen", som UNICEF Norge skriver i rapporten. Dette er viktig helt fra barna er små, for forskjeller har lettere for å forsterkes enn å reduseres. Kommunepolitikk og bevilgninger på barne- og ungdomsområdet der vi bor er derfor noe vi foreldre bør følge med på.
