3 minutter lesing

Fastelavn - fargerik og smakfull tradisjon

Publisert
21/3/2024

Fastelavn står i skyggen av de tre andre hedensk-kristne tradisjonene Halloween, Lucia og Sankthans. Kanskje fordi fastelavn alltid faller på en søndag, i år den 27. februar. Helt uanselig er dagen ikke, det selges fastelavnsris i Norge for ca 10 mio. kr. hvert år. Og antall boller? Det vites ikke, men det er mange!

Ordet fastelavn kommer av gammeltysk vastel-avent, "kvelden før fasten". Fastelavn faller alltid på en søndag, 49 dager (7 uker) før 1. påskedag. I det kristne-ortodokse Østeuropa starter fasten dagen etter fastelavn, dvs. mandag. I romersk-katolske områder i Vesteuropa og andre steder i verden, f.eks Brasil, starter fasten først onsdag, frem til da er det karneval (latin: carne vale = kjøtt farvel).

Siden søndager ikke inngår i fasten, og den først starter onsdag, blir fasteperioden nøyaktig 40 dager. Det samme antall dager som Jesus oppholdt seg i ørkenen. Genialt, for dermed fikk kirken omgjort det som var en opprinnelig hedensk vårfest med enkelte "syndige" innslag til en religiøs fest før fasten. For hvem ville vel gi avkall på en god fest, selv om kristendommen var kommet til landet?

De nordligere protestantiske områdene i Tyskland tok avstand fra den romersk-katolske opptakten til fasten, og utviklet sin egen variant av feiringen og karnevalet. Derfor er det lite fest og farger forbundet med fastelavn i Norge.

Fastelavnsriset, som hos oss er fjærprydet bjerk, eller selje, stammer fra den hedenske vårfesten, og markerte overgangen fra vinter til vår. Riset var et symbol på fruktbarhet, med litt vann og varme får man bladene til å spire frem. Derfor fikk hver og en en omgang med riset, fruktbarheten skulle overføres fra natur til menneske. Tradisjonen fortsatte som en form for stollek etter at høstfesten ble videreført som kristen tradisjon, særlig blant unge og unge voksne. Når man ble vekket av pisket med riset så gjaldt det å komme seg raskt ut av sengen for å finne noen man selv kunne piske.

Sanitetsforeningen, eller som den korrekt heter, Norske Kvinners Sanitetsforening, produserer største parten av fastelavnsrisene i Norge. Ca 135.000 ris i året til en verdi av ca 10 mio. kr., alle håndlaget av medlemmene. Pengene går for det meste til forskning i kvinnesykdommer og lidelser, som ellers ikke finner støtte. Finn din lokalforening og se hvor de selger fastelavnsris i nærheten av deg.

Det er ingen som sier at man behøver være rettroende når det gjelder hvordan hvetebollene til fastelavn "bør være". Se denne oppskriften på klassiske fastelavnsboller, - nederst på siden er det oppskrifter på fastelavnswraps, boller med sjokoladekrem, bamseboller med vaniljekrem, og svenske "Semlor"!  Legg et stykke papir klippet som et lite hjerte, en bokstav eller figur på toppen av bollen, før du strør på melis, så får hver bolle et personlig «touch».

Fastelavn faller i år på søndag i vinterferien for hele landet, så vel de som er ferdig i uke 8, som de som starter i uke 9. Det er flere steder med vinterferieaktiviteter og -arrangementer, se Aktiviteter og Arrangementer i menyen på BarnasNorge.no, men færre desiderte fastelavns-arrangementer enn normalt. Selv om det sikkert er flere enn de tre vi har funnet...:

Norsk Folkemuseum, Oslo.: Fastelavnsverksted
Galleri Würth, Gjelleråsen utenfor Oslo : Fastelavn og familieomvisning
Petter Dass museet, Sandnessjøen: Barnas museum - fastelavn  

Felles bakeopplevelser er god familiehygge - nyt boller og en runde med fastelavnsris på søndag!