6 minutter lesing

Besøk en gravlund - en annerledes ferieopplevelse

Publisert
21/3/2024

Gravlunder kan være mange slags plasser, som oftest i tilknytning til en kirke. Ordet kirkegård er gått av "mote", i takt med at et multikulturelt samfunn er vokset fram. Gravlunden skal kunne ramme forskjellige tro- og livssyn, den skal være for alle. Gravsteinene forteller historien om et Norge i forandring, men med en forsinkelse på så vel en, som to og tre generasjoner. Et besøk på gravlunden er en vandring i norsk historie de siste 150 årene.

Ta barna med!

Barn har vidt forskjellige oppfatninger av døden. Gravlunden er ikke skremmende, å rusle rundt på en gravlund og snakke med barna om det de ser og eventuelle tanker de har om døden, kan kalle på smilet hos oss foreldre, men er også en god anledning til å hjelpe barna med å sette ord på ting de lurer på om døden, eller synes det er vanskelig å snakke om.

Det er også mye å se på og snakke om: gravsteiner i forskjellige, former, størrelse og farge, utsmykninger, inngjerdinger, blomster, busker, vannposter (alltid moro!), graver med en særlig historie, og kirken. I sommerferien er mange på reise til steder langt hjemmefra, ta barna med og besøk gravlunden der dere er (med mindre barna har opplevd sorg i nær familie). Det er garantert en annerledes ferieopplevelse.

La gravsteinene fortelle!

De eldre gravsteinene, først og fremst på gravlunder i byene, vitner om en tid da status betød noe. Det er titler på steinene, mange av dem fra en annen tid: sagfører, direktør, oberst, ambassadør, overgartner, dampskibsfører, grosserer, damvokter, hovedarsenalforvalter, jomfru, rektor, poståpner, udskiftningsformand, reisende etc. Mange titler barna ikke kjenner, og som nok ikke alle foreldre heller er fortrolig med? Og så navnene på eldre graver, - hvor kom de fra, de som er begravet i Norge, men ikke har det vi forbinder med typisk norske familienavn?

Gravsteinen i seg selv sier også noe om avdødes, eller avdødes families, fokus på ettermælet, kanskje med utgangspunkt i tro og livssyn. Noen er prangende store med symbolske utsmykninger, noen er familiegraver, noen er inngjerdet, noen er i naturstein, noen er blankslipte etter alle kunstens regler, noen er hvite, noen er grå og noen er svarte, noen er så tæret av tidens tann at inskripsjonen nesten er uleselig, og noen er helt nye eller gjenoppfrisket.

Gravene fra 2. verdenskrig er et eget område i mange gravlunder, eller det er frittliggende gravlunder, særlig i Nord-Norge, med graver og / eller minnesmerker. Der hvor det er enkeltgraver forteller alderen sitt - unge mennesker, mange ikke en gang fylt 20 år. Et fint sted å snakke med barna om det som skjer i Ukraina nå, at det har vært krig i Norge også, og at det å ha respekt for, og være snille mot, andre mennesker er den eneste måten vi kan unngå gjentakelser og få fred på i framtiden.

Se liste over krigsgraver i Norge.

Minnelunder til ettertanke

En minnelund er et felles gravsted hvor man kan minnes en eller flere avdøde. Det er ingen gravsteiner i en minnelund, men noen minnelunder har gravplater med navn på dem som er gravlagt der, når de ble født og når de døde. En minnelund er tro- og livssynsnøytral, den skal være et tilbud til alle, uansett bakgrunn. Ønsket om å bli gravlagt i en minnelund har av forskjellige årsaker hatt en kraftig vekst, og ca. halvparten av kommunene i Norge har nå en minnelund på en eller flere av gravlundene i kommunen.

Minnelundene er ofte en liten oase på gravlunden, med busker, blomster og benker. Alltid velpleiet. Minnelundsmerket kan spenne fra det helt enkle, sammensatt av tre, til forseggjorte monumenter, de fleste av stein, non av stål eller annet materiale, ofte karakteristisk for nærområdet. Sitt ned og nyt stillheten, og tenk på alt som er godt ved livet! Eller bruk stunden til å kjenne på en sorg som kanskje hele familien deler, eller gode minner etter familie og slekt som er begravet andre steder i landet. Som det står på informasjonsplaten ved Østre Aker minnelund i Oslo: "Fang et minne - kjenn et savn, hver for oss har sorgen navn".

Søk etter gravplassen til en slektning.

Gravlunder i Norge

Gravlundene langs vår langstrakte kyst, som oftest i dagligtale fortsatt betegnes kirkegårder, vitner om et skjebnefellesskap når mannsgraver i alle aldre på rekke og rad har samme, eller nesten samme, dødsdato. Det var ikke kun mennene som var utsatt, vilkårene var harde også for kvinner og barn. Gravene vitner om samfunn som var prisgitt en nådeløs natur. Havet ga og havet tok. Kirkegårdene ligger ofte vakkert og værhardt til, og er et stykke kulturhistorie ved siden av å være en gravplass. Gå ikke glipp av dem!

Gravlunder i mindre samfunn generelt er som oftest et stykke kulturhistorie. Samme familienavn kan gå igjen over flere generasjoner i flere grener. Naturkatastrofer og ulykker kan ha satt sine spor, som for eksempel gravlunder i nærheten av gruvesamfunn. Mange var utenlandske arbeidere som ble begravet i Norge. Eller østsamiske graver på kirkegården med et ortodoks kristent kors i tre. Hvorfor det? Besøk og utforsk!

Oslo

Vestre Gravlund ved Frognerparken i Oslo** **er Norges største gravlund. Den ble innviet i 1902. Det er en riktig tidsreise gjennom de siste 150 års historie, med gravsteiner i alle utforminger, og mange kjente personer som er gravlagt der. Det er en stor krigsgravlund og en barneminnelund. Den siste er inspirert av Astrid Lindgrens beskrivelse av kirsebærdalen i boken Brødrene Løvehjerte. Minnelunden er ment som et sted der barn i sorg kan være barn. Forfatteren er selv en av de kjente som er gravlagt på Vestre Gravlund.

Vår Frelsers gravlund i Gamle Aker, ved Ullevålsveien i Oslo Sentrum er ikke fullt så stor, men innviet allerede i 1808, og med mange kjente nordmenn begravet der. Mer enn 4500 av gravminnene er bevaringsverdige og blir ikke fjernet selv om festetiden utløper. Gravminnene kan heller ikke skiftes ut, gravlundens særpreg skal bevares.

Alfaset gravlund i bydel Alna i Oslo er en av de mer spesielle anleggene i Oslo. Gravlunden er for bydelens beboere, og har egne felt for roma (sigøynere) og Ahmadiyya, et eget trossamfunn innenfor Islam. Og en tysk krigskirkegård, som er den eldste delen av kirkegården. Gravlunden har også en stor minnelund kalt "Alfasetparken".

Se liste over gravlunder i Oslo.

Bergen

Møllendal gravplass er den største i Bergen, beliggende mellom Danmarks plass og Haukeland universitetssykehus. Anlegget ble innviet i 1874 og inneholder mer enn 26.000 graver. Herunder en krigsgravlund med 46 soldater. Gravplassen er tilpasset vår tid, to kapeller som ble totalrenovert i 2010 er å anse som livssynsåpne, og kalles derfor kun for Store og Lille kapell.

Midttun kirkegård på Nesttun i Bergen har også et anselig tidsspenn blant gravene, den ble anlagt i 1857. Siden 2010 opprettes kun nye graver når festetiden på eksisterende graver går ut.

Sankt Jacobs kirkegård i Bergen er byens eldste fattigkirkegård, nedlagt som gravplass i 1920. Det var imidlertid ikke bare fattige, som oftest ble lagt i umerkede graver, som ble begravet der, også noen av Bergens mest velstående borgere. Blant annet maleren I. C. Dahl, som fikk et nytt gravmonument i 1991.

Solheim gravplass i Årstad bydel i Bergen ble anlagt i 1920, og har en betydelig størrelse, ca 19.000 graver. Gravplassen er et fantastisk skue under kirsebærblomstringen i mai/juni! Det er en æreskirkegård for falne fra Bergen både hjemme og ute under 2. verdenskrig. Og krigskirkegård for 1.085 tyske soldater og sivile.

Se liste over gravplasser i Bergen.

Trondheim

Lademoen kirkegård i Trondheim stammer fra 1902 og har ca 15.000 graver. I et hjørne av kirkegården er det en egen gravplass for Det mosaiske trossamfunn, med et eget minnesmerke over jøder som ble drept under 2. verdenskrig. I et annet hjørne er det et mindre krigsgravfelt med blant annet den ukjente soldats grav.

Se liste over gravplasser i Trondheim.