Hovedideen bak lesehunder, hunder som "lytter", er å skape en avslappet, støttende, og ikke-dømmende atmosfære for lesing. Dette kan være spesielt nyttig for barn og voksne som føler seg usikre eller nervøse når de leser høyt for andre.
To forskere ved Universitetet i Agder (UiA) observerte 14 8-åringer over en 7 måneders periode mens de leste for en lesehund på skolen. Observasjonene ble supplert med intervjuer og online data. Konklusjonen var klar: når barna leser for hunder i skolen opplever de mindre stress, øker konsentrasjonen, blir bedre lesere, og føler mestring.
Men: effekten er ikke lik for alle barn. Forutsetningen for at barnet har utbytte av lesehunden er at det går inn i et rollespill med hunden. Hunden inntar en rolle som støttepedagog for barnet. Effekten er lettest å oppnå i skolen, for barna vet at skolen har forventninger til hva de skal lære og kunne.
Det er barnet som styrer seansen, på egne premisser. Det sies at hunden er "menneskets beste venn", og i rollespillet inngår den med nesten menneskelige egenskaper. Hunden er en stilltiende og ikke-dømmende lytter. Spillet blir meningsfylt, motiverende og gir mestringsfølelse. Lesing blir morsomt!
Studier på bruk av lesehunder er ikke ny, men UiA studien er den første som ser på hvordan forventningen til skolen og undervisningen i klasseværelset påvirker barnas gjennomføring av rollespillet.
Studien er viktig, for lesehunder i skolene brer seg internasjonalt. Fordelene er tilsynelatende mange, men det er også kritikere. Blant annet at ikke alle barn vil være med på rollespillet som premiss. Barn som ikke får nærhet til hunden har derfor null utbytte av en lesehund.
Et tidligere studie indikerte at lesehunder også hadde en motiverende og beroligende effekt på elever i barneskolen som lå under gjennomsnitt i leseferdigheter på nivået de var.
Et annet studie, også fra 20023, testet ut effekten av online (virtuelle) lesehunder i klasserommet. Lesing for hunden (Reading to Dogs (RTD)) er ett av fem kriterier i konseptet "poter og læring" (Paws and Learn (PAL)). De fire andre kriteriene gikk på å styrke tilknytningen mellom elevene og (den virtuelle) hunden for at flest mulig elever går inn i rollespillet.
Konklusjonen var også her at PAL-konseptet hadde positiv påvirkning på elevenes velvære og leselyst. Det viser at det ikke nødvendigvis er den fysiske hunden som motiverer og stimulerer, men barnas oppfattelse av hunden som "menneskets beste venn", og den kontakten som skapes mellom barn og hund, enten det er fysisk elle virtuelt.
Antrozoologi er et tverrvitenskapelig fagfelt som fokuserer på å forstå interaksjonene, relasjonene, og samspillet mellom mennesker og dyr på en vitenskapelig måte. Det inkluderer fag som biologi, psykologi, sosiologi, etikk, og miljøvitenskap. Fagfeltet er voksende, blant annet innenfor utdanning, terapi, dyrevelferd og naturforvaltning. Lesehunder er et felt der antrozoologien blir anvendt.
Lesehunder er brukt i begrenset grad ved noen få norske skoler siden 2018. Mer forskning er nødvendig hvis bruken skal utbredes i skolesammenheng. Det er viktig å kvalitetssikre metoder som gjør at et store flertallet av elevene har utbytte av tilbudet, og ikke kun de få. Det er begrenset hvilke hunder som kan trenes til å være lesehund, så det er begrenset hvor omfangsrikt bruk av lesehund kan bli .....
Forskningen retter seg mot bruk av lesehunder i skolen. Hva med å forsøke seg hjemme med familiens egen hund ....?
