Barn og unge er pandemiens globale tapere

KidsRights Index rangerer 182 land etter hvordan de respekterer barns rettigheter, og i hvilken grad landene har forpliktet seg til bedre å ivareta rettighetene. Rapporten for 2020 er den niende i rekken, og har fått et eget pandemiavsnitt. 
Utdannelse er veien ut av fattigdom for mange barn. Stengte skoler for barn i land uten mulighet for fjernundervisning har vært en katastrofe. Det gjelder hovedsakelig land og områder i Afrika og Sør-Asia med dårlig internettdekning. En annen alvorlig konsekvens, som rammer bredere geografisk, er at millioner av barn ikke får skolematen de er avhengig av. 
I pandemiavsnittet i rapporten kan man lese at

• over 100 millioner barn vil falle under minimum ferdighetsnivå i lesing på grunn av stengte skoler (UNESCO), med de konsekvensene det har for videreutdannelse og arbeidsliv
• pandemien har skubbet 142 millioner ekstra barn ut i fattigdom, og at barnearbeid øker med minst 0,7 prosentpoeng (UNICEF og ILO (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen)) for hvert prosentpoeng fattigdommen øker
• 370 millioner barn i kortere eller lengere perioder har måttet unnvære skolematen, som for mange er det eneste, eller mest næringsrike, måltidet på dagen. De fysiske og psykiske konsekvensene kan bli alvorlige
• pandemien rammer alle aldre, men en undersøkelse fra Storbritannia viser at det er barn og unge under 18 år som får de største mentale utfordringene (Royal College og Psychiatrists) 
• antallet arrangerte barneekteskap (hovedsakelig jenter) vil øke med 13 millioner i perioden 2020-2030 (NGO Plan International)
  Forholdene over er fremmed for de fleste i Norge, men realiteten mange andre steder i verden. For hvert barn i Norge som igjen kan smile over at pandemien er på hell står det titusenvis av barn andre steder i verden og gråter over en framtid som ikke er lenger.
  Nederlandske KidsRight Foundation, som står bak KidRights Index, understreker, i likhet med UNESCO, at den fulle konsekvensen av pandemien for barn og unge først vil vise seg om 5-10 år. Noe av det tapte kan innhentes gjennom langsiktig planlegging for landene som er berørt. For flertallet av barn og unge som har mistet utdannelse, og også sunket ned i fattigdom, er det imidlertid lite framtidshåp.