I forhold til de tre øvrige hedensk-kristne tradisjonene Haloween, Lucia og Sankthans, er fastelavn mindre beaktet. Symbolene som hører til fastelavn - fastelavnsris og fastelavnsboller - har lange tradisjoner. I Norge selges det fastelavnsris for 8 - 9 mio. kr. hvert år, og et ukjent antall boller.

Fastelavn - "kvelden før fasten"

Fastelavn, «kvelden før fasten», er alltid 49 dager før 1. påskedag, og faller alltid på en søndag. I år på søndag den 11. februar. Dagen bygger, som flere andre religiøse merkedager, på hedenske tradisjoner som kristendommen "overtok".

Fra Wikipedia: "Fastetiden i den romersk-katolske kirken er tidsperioden på 40 dager fram til påske (minus søndagene som ikke er fastedager), altså fra og med askeonsdag til og med påskeaften. I fasteperioden bør den troende spise lite eller helt avstå fra alkohol og kjøtt, konsentrere seg disiplinert om anger, omvendelse og tro, og minnes Bibelens fortelling om Jesu fristelse da Jesus oppholdt seg 40 dager i ørkenen og ble fristet av djevelsen tre ganger."

Det kjente karnevalet i Rio de Janeiro i Brasil er en feiring før fasten begynner. Som de fleste andre store karneval og parader i land med store romersk-katolske menigheter. Og i amerikanske stater, som New Orleans.

Fastelavnsriset

Fastelavnsriset, som i Norge er fjærprydet bjerk, eller selje, var fra gammel tid et symbol på fruktbarhet, - med litt vann og varme får man bladene til å spire frem. Hver og en fikk en omgang med piskeriset, fruktbarheten skulle overføres fra natur til menneske. Hvorfor riset også ble en del av en kirkelig feiring er det flere forklaringer på.

Med tanke på fødselsratedebatten som fra tid til annen oppstår i Norge burde kanskje regjeringen sende et fastelavnsris til alle husstander i landet?

Det ville gagne Sanitetsforeningen som produserer ca 150.000 ris i året, alle håndlaget av medlemmer i ca 600 lokallag over hele landet. Det har de gjort siden 1946. Pengene er hårdt tiltrengte midler for forskning i kvinne-sykdommer og -lidelser som ellers ikke får mye støtte. Støtt kvinneforskningen og kjøp et digitalt fastelavnsris her.

Fastelavnsbollen

Fastelavnsbollene hører til i den katolsk-kristne tradisjonen.

I den ortodoks-kristne kirken i Østeuropa starter fasten dagen etter fastelavn, dvs. mandag. I det katolsk-kristne Vesteuropa bevilget kirken seg et par ekstra dager til å fete seg opp på, og starter først fasten på onsdag, kalt askeonsdag.

Fastelavns-søndag og -mandag var "fetedager" da man kunne spise kjøtt, så mye man orket. Tirsdag var siste "fetedagen" før fasten, men da kunne man bare spise hvite varer som egg, sukker og hvetemel. Og det var i tidligere tider dyre varer som ikke var forbeholdt alle. Da kom bollene på bordet! Små runde boller med en ganske søt smak som avsluttet fetedagene!

Som et kuriosum kan nevnes at fastelavnsboller heter Mardi Gras Buns på engelsk. Som kommer fra fransk .... "mardi" tirsdag og "gras" fett. Mange vil nok forbinde betegnelsen med den store Mardi Gras paraden i New Orleans i USA. En stat som i sin tid ble etablert av franske kolonialister. Og ja, årets parade foregår tirsdag 13. februar, dagen før "Ash Wednesday"!

Tidene endrer seg, bollene også, og selv om luftige fastelavnsboller med syltetøy og krem fortsatt er «den ekte vare», se oppskrift her, så kan boller lages i mange varianter, se oppskrifter fra Tine her. Hvorfor ikke forsøke fargerike hveteboller med seigmenn og seigkvinner? Blir sikkert populære...

God fastelavn!

Publisert 
10.2.2024
 i kategorien 
Nyheter

Flere artikler i kategorien 

Nyheter

Vis alle

Meld deg på nyhetsbrevet og bli tipset om morsomme aktiviteter for barn 1 gang i uken!

Vi spammer ikke. Les vår Personvernserklæring
Thank you! Your submission has been received!
Oops! Something went wrong while submitting the form.