Sulitjelma Gruvemuseum og besøksgruve

Gruvemuseet består av redskaper og annet utstyr fra bergverksdriften i Sulitjelma 1887 - 1991, mens besøksgruven gjør det mulig å komme 1,5 km inn i fjellet, for å se malmen på nært hold. Ta turen inn i gruvene, det er spennende! Museet har også en utstilling av mineraler som ble utvunnet og funnet i de samme gruvene. Ved museet står ruinene av verdens første elektriske kobbersmelteverk.

Se hva som skjer ved Sulitjelma Gruvemuseum: https://www.facebook.com/SulitjelmaGruvemuseum/events

Redskapene og gruveutstyret i museet er relatert til de ulike avdelingene som hørte til på verket: kraftverk, elektro-avdeling, mekanisk verksted, snekkerverksted, vaskeri, smelteverk og sykehus. Gruvemodellene gir et innblikk i hvordan driften foregikk inne i fjellet. Museet viser også en stor samling gamle foto fra de ulike gruvesamfunnene rundt om i Sulitjelma.

Sulitjelma gruver er en utrolig historie med slit, skiftende produksjonsprosesser, eier- og markedsforhold, herunder to verdenskriger, dårlig arbeidsforhold og forurensning. Det startet med funnet av kobberkis i 1858 og opphørte i 1991. Rundt 1890 bodde det ca 50 personer i området, i 1910 var det nesten 3000. I toppåret 1913 var ca 1750 ansatt i gruvene. På det meste var det 80 mil med skinnegang i gruvene  Det var landets nest største industribedrift, etter Borregård i Sarpsborg, og Norges største bergverk.

Gruvemuseet ligger i Fagerli, ved siden av de karakteristiske ruinene etter den første smeltehytten, som i dag kun består av noen høye steinvegger, rustne maskiner og spor i terrenget. Prosessering og verksteder ble etablert her i enden av Langvatn sammen med et kraftverk. Arbeiderboliger ble oppført like ved. Etter 1. verdenskrig ble de fleste industrianleggene i Sulitjelma sentralisert i Sandnes, et par kilometer vest langs vannet. I dag står det store produksjonshaller og andre bygninger der.

Enda lenger vest ligger Furulund, som var administrasjonsstedet helt fra start, med direktør- og funksjonærboliger, posthus, dampkjøkken, festlokale og dansesal. De mange arkitekttegnede husene er en attraksjon i seg selv, med kallenavn som Namsos- og Lillestrøm-husene, og "Plysjbyen". Jakobsbakken var et arbeider-boligområde ved en egen gruve ca 5 kilometer øst for Fagerli. På det meste bodde det 350-400 personer i Jakobsbakken. i dag er det omgjort til et feriested.

Den gamle gruvejernbanen ved Sandes tar besøkende 1,6 km inn i fjellet til "Robbins heis", Norges første heissjakt boret med fullprofilmaskin. Derfra fortsetter guidingen i et gammelt gruveområde. I løpet av turen lærer besøkende "gruvespråket", hvordan malmen ligger i fjellet og hvordan den ble brutt og foredlet. Turen tar 1,5 - 2 timer. Varme klær anbefales. Hjelm, lys, kjeledress og støvler blir utdelt ved ankomst. Aldersgrense er 6 år. Maksimum 20 personer pr tur.

Sulitjelma ligger i et av de mest spennende botaniske områdene i Skandinavia. I området er det anlagt naturstier til tre nedlagte gruveanlegg. Skiltingen langs stiene gir et innblikk i natur, historie og geologi. Mellom Fossen dam og Sjønstå går fjellveien hvor malmen ble transportert de første årene mens det var gruvedrift i Sulitjelma.